Isjias

Isjas er en ryggtilstand der Isias nerven ligger i klem som regel grunnet en underliggende prolaps eller på grunn av degenerative forandringer. Dette vil som regel gi kraftige ryggsmerter med utstråling til bein og fot da isjiasnerven kan bli irritert eller betent som et resultat av kompresjonen.

Prolaps (ofte kalt skiveutglidning) forekommer som et resultat av en skade i mellomvirvelskivene. Bakgrunnen for denne skaden skyldes som regel økt belastning over tid over mellomvirvelskivene. Da mellomvirvelskivenes toleranse blir overgått, kan den ytre fibrøse hinnen av skiven slå sprekker og gir rom for den indre «gele-aktige» massen til å trenge gjennom og sette nerver som springer ut av ryggraden under press. Dette presset over nervene vil gjøre at nervene ikke får sendt riktige signaler til både sensoriske og motoriske organer og kan medføre krafttap og økt/redusert førlighet i lår, bein og fot.

Smerten en kan føle på følger som oftest de nervebanene som er involvert, og våre terapeuter vil gjennom en grundig historietakning og klinisk nevrologisk undersøkelse, finne ut hvor skaden ligger.
Det er viktig å merke seg at en prolaps som oftest forekommer i pasienter med langvarig gjentagende korsryggproblematikk, men også at én akutt traume kan forårsake en skade i skivene. Prolapssmertene med sin karakteristiske smerteutstråling og muskulære svakheter oppstår som oftest akutt uten andre store forvarsler.

De fleste prolapser forekommer den første timen på morgenen da presset i skivene er høyest (væske trekkes tilbake inn i skiven når en ligger flatt ut på natten, og presses/filtreres ut av skivene ettersom dagen går, grunnet tyngdekraften). Derfor er det alltid viktig å holde seg unna tung fysisk aktivitet eller gjentatte fremoverbøyde bevegelser den aller første timen etter en våkner, da dette vil øke presset over skivene. Forskning viser at en fremoverbøyd holdning kan øke presset over skivene i korsryggen med opptil 9 ganger målt i Newton.

Vanligste symptomer en kan kjenne i en prolaps:

  • Sterke smerter i korsrygg med forverring i fremoverbøyde holdninger.
  • Sterke smerter i korsrygg med forverring i fremoverbøyde holdninger.
  • Verre å sitte- Smerteutstråling ut fra korsrygg og ned bein og ofte helt ned til tær.
  • Prikking eller nummenhet i et fast mønster ned beinet.
  • Svakheter i hæl eller tågange
  • Vanskeligheter med å løfte eller bøye stortå

Røde flagg som trenger umiddelbar oppfølging:

  • Ridesadel anestesi (redusert førlighet på innsiden av begge lår)
  • Inkontinens/vannlatningsproblematikk (vanskeligheter med å holde på vannlatning eller avføring)
  • Komplett krafttap i ankel/stortå (ligg på ryggen og se om ankelen kan bevege seg opp og ned dersom hæl eller tå-gange ikke er mulig)

Det er viktig å merke seg at de røde flaggene i en prolapssituasjon er særdeles sjeldent, men at de forekommer dersom prolapsen blir for stor. I et slikt tilfelle vil nerven som settes under klem ikke få nok oksygen, og det er stor fare for at det involverte nervevevet kan raskt degenerere seg og dø. Dette burde som regel løses akutt, helst innen 24 timer,  med kirurgiske prosedyrer som Lumbal dekompresjon/ laminektomi (avlastning av trykk over nerven)

Behandling

Behandlingen går på å redusere presset over skiven slik at skaden regenererer seg raskere, og presset over nerver reduseres. Det er derfor viktig å finne ut årsaken til skaden og det økte presset over skivene. Dersom skaden f.eks skyldes av holdningsforandringer vil våre terapeuter bearbeide spent muskulatur og øke mobiliteten i ledd slik at pasienten kan bevege seg friere og belaste ryggen på en riktig måte.

Avhengig av hvilken grad av irritasjon vil våre terapeuter gjennomgå holdningsråd og rehabiliteringsøvelser. Da en prolaps regnes som en større skade i korsryggen vil skiven trenge tid til å regenerere seg. Derfor er det viktig med riktig behandling og oppfølging, pasientens forståelse og kunnskap om tilstanden, og riktig opptrening. Vi på Helse Sandvika har den oppfatning om at riktig kunnskap og forståelse rundt denne tilstanden vil gjøre at pasienten får et optimalt utbytte av holdningsråd, tilpasninger i hverdagen, og rehabiliteringsøvelser.